Søk i bok- og mediabasen - Detaljert søk
Logg inn
| |
Søk i bok- og mediabasen - Detaljert søk |
|
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
Boktips for voksne 2007Her får du lesetips! |
Refsum,
Christian: Ingen vitner for vitnet, Oktober 2007 Christian Refsums roman foregår i universitetsmiljø. Hovedpersonen Bjørn Harlem, er professor i litteraturhistorie på Blindern. I motsetning til professorer i andre romaner (Francis Meyrers lidenskap av Henrik H. Langeland og Helene Uris: De beste blant oss) er Harlem en intelligent, belest mann som gjør sitt beste for studentene og kollegaene sine. Boka veksler mellom nåtid og fortid. For tjue år siden jobbet han som nattevakt ved Krohgen, et herberge for mannlige uteliggere. En natt blir en av beboerne kvalt med en stålvaier, etter all sannsynlighet mens Harlem eller hans kollega burde gått en av de mange sjekkerundene de systematisk unnlot å gå. Drapet ble aldri oppklart. Harlem har aldri glemt det, og har et ønske om å forstå/oppklare hva som hendte den gangen. Hvem drepte Jørgensen? Og skal han melde det til politiet? Nåtida foregår hjemme hos Harlem og på universitetet. Vi får høre om professorens tanker vedr litterære størrelser og retninger. Harlem blir mer og mer opptatt av fortida si, og blir dermed fjernere og fjernere for sine omgivelser. Fortelleren skriver på mer enn én tekst om Krohgen og reflekterer stadig over sitt eget ståsted og hvordan historien bør fortelles. Det er uklart hvilke deler leseren av «Ingen vitner for vitnet» får se, hva fortelleren har tenkt å publisere, i hvilken form og for hvilket publikum. Romanen gir et tankevekkende bilde av rusomsorgen på 80-tallet og på vitnets plikter. Romanen er også en reise i nær norsk historie - fortellingen om en romanse som ble et varig forhold, og en humoristisk studie i den alternative rockescenen på 80-tallet. Christian Refsum (f. 1962) debuterte i 2001 med novellesamlingen Transport, og i 2003 kom diktsamlingen offbeat / nye dager. Ingen vitner for vitnet er Christian Refsums første roman Anbefalt av Kirsti Opstad, 01.11.07 Adichie, Chimamanda Ngozi: En halv gul sol, Gyldendal 2007 Vi er i Nigeria på 1960-tallet, like før og under borgerkrigen mellom Nigeria og Biafra. Tragedien rammet hardt, ikke minst igboene - en stor stamme i utbryterregionen Biafra. Vi følger et tvillingpar: Olanna og Kainene, som er døtre av en overklassefamilie. De møter hver sin kjærlighet: Olanna flytter inn hos universitetslæreren Odenigbo, Kainene møter engelske Richard, som blir hodestups forelsket i henne. Fattiggutten Ugwu, som er tjenestegutt hos Odenigbo, har også en sentral plass i romanen. Krigen øker motsetningen mellom by og land, rik og fattig, lærd og analfabet, mellom muslimer og kristne. Boka er en bredt anlagt roman som rommer det meste: kjærlighetshistoriene til tvillingsøstrene, politiske begivenheter og opptøyer rundt innbyrdeskrigen og skildringer av hverdagslivet i et afrikansk land. Forfatteren er selv igbo, men flyttet til Amerika i tenårene. For denne boka fikk hun The Orange Broadband Prize for Fiction i 2007. Forbered deg på en god leseropplevelse! Anbefalt av Kirsti Opstad, 25.09.07 Torday, Paul: Laksefiske i Jemen, Gyldendal 2007 Hovedpersonen i denne romanen er fiskeriforsker Alfred Jones, ved Statens senter for fiskeriforskning. Han blir en sentral person når en jemenittisk sjeik, som har fått smaken på laksefiske i Skottland, vil introdusere laksefiske i Jemen. Dette blir en politisk sak, i alle fall hvis det kan gi positive nyheter fra Midt-Østen, eller skaffe nye velgere. Statsministeren i Storbritannia heter Jay Vent, og beskrivelsene av ham og hans pressetalsmann fører tankene hen til en tidligere statsminister og tidligere pressetalsmann. Vår mann er en saklig og nøktern vitenskapsmann, men sjeikens visjon og prosjektet gjør noe med ham. Dessuten er det Harriet, som også arbeider for sjeiken. Dette er en morsom og ironisk roman om noen gode mennesker, om det å ha tro eller tiltro. Anbefalt av May Haraldsen 04.09 Jungersen, Ckristian: Unntaket., Aschehoug 2006 Handler om de ansatte på instituttet for folkemord og hvordan de behandler hverandre. Undersøkelser om hvorfor enkelte/grupper begår folkemord kan også forklare hvorfor den stakkars bibliotekaren på senteret blir behandlet så dårlig. Spennende og tankevekkende. Likte den kjempegodt! Anbefalt av Tove. J. Haugli Hislop, Victoria: Øya, Schibsted 2007 Dette er en god sommerroman. Passer igrunnen for alle aldre. Jeg synes den var både romantisk og interessant. Handlingen foregår på Kreta i byen Plaka som ligger et steinkast fra øya Spinalonga - der det i mange år lå en koloni med spedalske. Hit kommer Alexis for å finne ut mer om sin mors fortid. Og hun får virkelig høre den historien som moren har hold skjult for familien i alle år: historien om Alexis oldemor Eleni og hennes døtre og om en familie som har vært hjemsøkt av tragedier, krig og lidenskap. Som sagt. Virkelig en god sommerroman. Prøv den. Anbefalt av Karin Nilsen, 21.06.07 Aarø, Selma Lønning: En rekke avbrutte forsøk, Cappelen 2007 Aarø slenger seg tilsynelatende på trenden av selvbiografiske romaner. Hun prøver å skrive en roman basert på barndomsminner. Ei bok om barndommen og tidlige tenår på Stord i åttiåra. Vi møter "forfatteren" i nød og lyst, i vennskap og forelskelse. Etter hvert kapittel kommer familien inn og korrigerer teksten. Oftest mor, som protesterer mot framstillingen, for det var da ikke slik det egentlig var! Selma Lønning Aarø klarer på snedig og morsomt vis å problematisere kommunikasjon, sannhet og objektivitet. For er bokas Selma den virkelige Selma? Og gjør det noen forskjell om bokas hendelser er ekte eller bare utgir seg for å være det? En underholdende og lettlest bok. Anbefalt av Kirsti Opstad, 30.05.07 Arvola, Ingeborg: Forsiktig glass. Cappelen 2004 Det ensomme, utstøtte og forsømte barnet er et ofte brukt litterært motiv. Slik kan også Arvolas roman: "Forsiktig glass" leses. Boka forteller om en oppvekst på 70-80-tallet. Hovedpersonen er en 4-5-års gammel jente som bor sammen med den del voksne i et kunstnerkollektiv. Verden er helt og holdent sett fra barnets perspektiv. Ingen i boka har navn, de voksne omsorgspersonene blir aldri omtalt som mor, far, pappa, mamma - men som "en av de voksne" eller "hun". Dette grepet fjerner de voksne fra barnet som nære mennesker. De voksne mener ikke å være slemme, men de er opptatt av seg og sitt, selskapeligheter og sin kunst. Tilværelsen er litt turbulent, og de blir kasta ut av husværet og må flytte rundt. Denne tilværelsen blir også knyttet sammen med overskrifter/kapittelinndelingene: alle henspiller på hjemmet eller et fast sted. Barnet lengter etter å bli sett, bli lagt merke til, men plassen hennes er utenfor voksensirkelen. Dette gjør henne frustrert og redd, men også robust. Hun overlever på utagering, hevner seg på leker og dyr. Sosialt sett fungerer hun dårlig sammen med andre barn, hun kjenner ikke "kodene" for lek og blir et ensomt barn. Framstillinga er fragmentert og skisseaktig. Tilsammen viser teksten barnets oppfattelse av tilværelsen. Teksten er sår og trist, men tragedien er dempa ned gjennom humor og pussige formuleringer. Slutten er åpen, men antyder nok en trist fortsettelse på barnets tilværelse. Boka gir et sterkt inntrykk. Anbefalt av Kirsti Opstad 14.05.07 Lander, Leenda: Den røde fangen, Gyldendal 2007 Anbefalt av May Haraldsen Steen, Torvald: Vekten av snøkrystaller, Oktober 2006 "Jeg" - den 14 år gamle gutten i boka, trener skihopp og er kommende stjerne. En vinterdag svikter beina under ham da han lander. Legen beordrer ham til å slutte å hoppe på ski - "gutten" har en sjelden muskelsykdom og han kommer til å bli stadig dårligere. Han får hoppforbud. Men identiteten er så knyttet til det å bli skihopper, at han bestemmer seg for ikke å si noe til mor og far. Etter hvert skjønner vi at også guttens mor er syk: psykisk syk. Og far sier til gutten at de må ikke urore mor. Indirekte prøver gutten å fortelle at han også er syk selv. Men faren ser ham ikke. Romanen tegner et levende bilde av Oslo på syttitallet - og av gutten som sliter både med egen sykdom og mors sykdom. En oppvekstroman - en bok til å bli klokere av! Anbefalt av Kirsti 05.03.07 Blom, Kirsti: Det som svarer. Oktober 2006 En gammel, syk, og altfor tykk mann drar til et land ut i nordhavet (som etter beskrivelsene må være Island). Hasti har vært her før, og han drar dit igjen for å oppsøke stedene som han husker fra tida sammen med sin kone. Hasti reiser rundt med buss og overnatter på små steder. Først får vi umiddelbare reisebeskrivelser, dernest glir fortiden sømløst inn i nåtiden etter hvert som reisen går sin gang. Her er mange vakre observasjoner av naturen. Hasti har med seg én bok på reisen, en om den toskanske renessansemaleren Fra Angelico. Særlig ett av maleriene går igjen som et ledemotiv: Bebudelsen til Maria - bebudelsen om liv. Boken er kanskje en reiseskildring av et normalt, godt menneskes vei mot døden, men den er likevel en fabelaktig hyllest til livet. En poetisk, vakker og suggerende bok. Anbefalt av Kirsti, 30.01.07 Har du lyst til å anbefale en bok? Fyll ut og send inn dette skjemaet |
Sist oppdatert 01.11.07 |
